Besøk nummer fem!

Ja da har vi sendt hjem vårt siste besøk for denne gang. Vi har hatt hele fem familier på besøk fra Norge siden januar. Det er jammen meg ikke verst! Nå venter vi ikke flere besøk før i august!

Det femte besøket vårt var fra lillebroren til Baard; Gunnar med kone Stine og barna Vetle på 14 og Ingrid på 11 år. De var her i 14 fantastiske dager.

Det er alltid lett å få familie på besøk fordi man kjenner dem så vel, men jeg vil nå si at å få Stine og Gunnar på besøk er ekstra lett. Stine svinset og svanset rundt og vartet opp og stelte som om det var det mest naturlige ting i verden å gjøre når man er på ferie. Noe mere positivt og hjelpsomt menneske skal man lete lenge etter. Tusen takk Stine!!! Vi snakket om deg lenge etter at dere dro! For at Gunnar ikke skal føle seg helt tilsidesatt her så kan jeg opplyse om at han gikk opp til "Bjørnars" og kjøpte ferske rundstykker nesten hver eneste dag, i ca 35 varmegrader!!!

Men dette besøket var litt spesielt! Gunnar fylte nemlig 40 år mens han var her. Og det var jo utrolig hyggelig at vi skulle få mulighet til å være med å feire det. Vi går jo glipp av en del jubileumer, konfirmasjoner osv mens vi er her nede. Hvertfall dagen ble nøye planlagt lang tid i forveien - for dette skulle markeres og feires!

Dagen startet med gaver og kos på senga fra barna og Stine, og så bar det inn til byen! Han skulle nemlig få en overraskelse gave fra oss. En gave han ikke hadde peiling på, og vi kunne se at han var synlig nervøs. Hva hadde jeg funnet på nå??? Jeg nevnte at vi hadde kjøpt både apekatt og skilpadde - og Gunnar svettet mer og mer. Til slutt konkluderte jeg med at han skulle ut å ri på hai - noe nytt de har begynt med her i Rio. Hadde det vært noe??? Barna ble helt i ekstase!!! Dette var spennende!

Men gaven var jo ikke helt vill heller - han skulle jo bare kaste seg ut i hanglider fra en av Rio`s høyeste fjell; Pedra Bonita. Og Gunnar som hadde fortalt oss noen dager før at han hadde høydeskrekk. Ja det var jo ikke noe å gjøre med det nå. En gave er en gave og det er jo veldig uhøflig å fra si seg den! Er det ikke?

Gunnar tok det veldig sporty. Gikk noen runder med seg selv og opp på fjellet bar det. Vi hadde leid inn en meget erfaren hanglider instruktør som har holdt på med dette i 26 år. Jeg og Gustav ble med Gunnar opp for å peppe han opp mens de andre ble igjen nede for å ta han i mot ved målstreken Pepino beach, som ligger mellom Barra og Leblon.

På toppen var det full aktivitet og et slags køsystem. Noen sprang og tørrtrente mens andre ba sinn stille bønn. Gustav prøvde å muntre opp Gunnar med å konstatere at sikkert mange hadde dødd av dette her!! Og i alle fall var dette kjempefarlig!!! HM... ja det hjalp! Det hele gikk veldig fort og ut med Gunnar bar det - i løse luften. Det så helt herlig ut! Det gikk kjempefint og han hadde en fantastisk tur. Han landet trygt på bakken med et stort og fornøyd smil! Tusen takk sa han - og jeg ble varm om hjertet. Han mente det!!! Senere på kvelden inntok vi en kjempeflott middag på en flott spennende restaurant som heter Marius på Copacabana. En perfekt dag for en nybakt 40 åring.

Gunnar hadde også bestemt seg for en ting mens han var her nede og det var å lære seg å surfe før han ble 40 år. Og det klarte han!  Dagen før han fylte 40 leide han inn en surfe instruktør og klarte jammen meg den utfordringen også. Han surfet som en gud på bølgene ute i Barra.

Vi gjorde alt som går an å gjøre mens man er her og vi toppet det hele med å se filmen Rio som hadde premiere akkurat da! Flott film som jeg anbefaller alle å se uansett alder. Dette er Rio!!

Tusen tusen takk for hyggelig besøk.

Bildet tatt på Pedra Bonita.

Gunnar, Ingrid, Vetle og Stine.

 

Bildet er tatt på Sukkertoppen, Copacabana i bakgrunn.

Stine, Vetle, Ingrid og Gunnar.

Gunnar lærer å surfe!

Å surfe klarte han kjempefint!

Gunnar tørrtrener på Hanglider

Og så ned rampen fra Pedra Bonita...

Juhu!!! Gunnar med instruktør Roni over Sâo Conrado

Helt herlig!!

Vel trygt nede igjen på stranden Pepino Beach!

Når barn blir rammet av terror handlinger

Rio de Janeiro gråter igjen. Denne gangen gråter vi for at uskyldige mennesker har blitt rammet. Barn - de mest uskyldige mennesker på jord har denne gangen blitt offer for en gal manns verk.

Torsdag 7. april ble 12 barn mellom 8-14 år brutalt myrdet, alle skutt med pistol. I tillegg er det minst 12 barn som ble skadet men skal være utenfor livsfare.

Dette skjedde på en helt vanlig barneskole i et fattig strøk i Rio de Janeiro. Gjerningsmannen, en 23 år gammel tidligere student ved denne barneskolen gikk regelrett inn og begynte å skyte vilt rundt seg. Han hadde ikke pekt seg ut noen spesielle men begynte og skyte med gang på alt og alle. Da politiet kom til stedet skjøt han seg selv og tok sitt eget liv. Mannen skal ha etterlatt seg et brev der han skrev om motivene for skytingen.

Familie og venner av mannen forteller om en barndom hvor mobbing var en stor del av hverdagen også på skolen. Hevn skal være motivet for denne massakren. Hva og hvorfor denne hevnen ble utløst så mange år etter at han selv var student vet man ikke.

Denne hendelsen er svært uvanlig i Brasil. Brasil er et land hvor man setter barn høyest og fremst foran alt og alle. Barn blir beskyttet også selv av kriminelle. Dette er en handling som brasilianere tar meget sterk avstand fra. Det er nesten så de ikke skjønner at dette kan være en mann av brasiliansk opprinnelse. La oss håpe at dette ikke gjentar seg - noen steder i verden.

*

*

*

*

*

***

Besøk nummer fire!

Å få gode venner på besøk, betyr ALT! Da har man noen å dele minner med når man kommer hjem og det er superviktig! For klart vi kommer til å bable om Brasil når vi kommer hjem og av bitter erfaring er det ikke så mange som gidder å høre på. Det har vi lært og erfart dessverre. Men med de vennene som har vært på besøk er det annerledes. Vi har noe felles, de vet hva vi snakker om, og ikke minst; vi kan mimre!

Besøk nummer fire var et skikkelig spontant besøk. Jeg fikk mail av min gode venninne Renate Wirum på en søndag og onsdag var de på vei til Rio!!! Snakk om å kaste seg rundt, bestille billett, pakke, ordne skolefri, jobbfri, hundepasser, stenge huset å bare hive seg på et fly!! Jeg elsker slik spontanitet. Og når man ikke rekker å planlegge noen ting, ja da kan det ikke gå feil!!!

Familien Wirum fra Sandefjord består av Renate og Frank med barna Sander på 14 og Synne på 11 år. Et av familiemedlemene sliter med en kronisk sykdom og sol og varme var løsning på et langvarig problem.  Sol og varme har som kjent en helende effekt på mange slags sykdommer og problemer. Og når man tenker på den lange kalde vinteren som Norge har hatt denne vinteren så er det nok flere som skulle ha reist sørover for å få tint opp en kald vinterskrott!

I alle fall vi gjorde klart huset og familien Wirum kom og tok oss med storm. Barna fant hverandre med en gang og vi hørte ikke noe mas eller krangling i løpet av de 10 dagene de var her.

Vi har vært mye på stranda og badet i kjempebølger, Sander så en stim av hoppende delfiner. Vi har spilt mye volleyball i hagen og i bassenget. Girlpower sier jeg bare!!! Gutta har spilt tennis mens vi damene har gått powerwalking langs strandpromenaden! Vi har shoppet og shoppet. Vi har vært på så mange forskjellige restauranter og spist god mat at her i huset er vi full gang med en hard diett. Vi har danset Samba midt på dagen på Ipanema og vi har danset Samba langt inn i de sene nattetimer på Lapa, Rio største utested. Vi har drukket Capirinha på fortausrestauranter sammen med andre gode venner i Rio og kost oss skikkelig!

Barna ville ikke hjem igjen og de prøvde iherdig å finne en grunn så de kunne bli igjen. Sander har allerede booket seg inn igjen og vi skal ikke se bort fra at de dukker opp igjen ved en annen anledning. Tusen takk for besøket og Ate logo!

Sander, Frank. Synne og Renate!

Synne og Julie!

Sander (også populært kalt Alexander), Gustav og Thomas!

Baard og Frank!

Baard og Frank på Churrascaria!

Krøll og Krølle @ ute å koser seg på Lapa!

En deilig dag på Barra beach :o)