Favela besøk

Jeg har tidligere skrevet generelt om favelaene her i Rio de Janeiro og hva de står for. Men denne gangen har jeg vært på besøk inne i Rio`s mest farligste og beryktede favela, nemlig Complexo do Alemâo. I denne favelaen bor det ca 75.000 mennesker. Complexo Alemão har vært hovedsete for den største narkotrafikken i Rio. Her har de fleste narkohaiene hatt tilhold og det har vært stor gjengkriminalitet. Stedet har bært preg av mennesker som har levd konstant i frykt for drap, trusler, narkotika og annen kriminalitet.

Under den "store" krigen her i november 2010 gikk store politistyrker inn og fikk tak i mange beryktede narkotikahaier og gjengledere. Offisielt ble 65 personer drept og hundrevis arrestert. I tillegg ble det beslagslagt enorme mengder av våpen og narkotika. Uoffisiselt snakkes det om flere hundre drepte.

Favela Complexo do Alemão ble pasifisert. Det betyr at det nå i dag finnes Militær politi overalt i hele området som overvåker og passer på menneskene som nå prøver å finne tilbake til et vanlig liv igjen.

Jeg var så heldig å bli invitert med på denne turen av Casa Do Caminho Escola hvor Gina studerer Portugisisk. Denne skolen er en veldighets organisasjon som blir drevet av frivillige hvor alle skolepengene går direkte til favalen.

Turen gikk med buss og guiden vår var en ung firebarns pappa som er født og oppvokst i favela Complexo do Alemâo. Fire barn med fire forskjellige kvinner :o) Ikke noe uvanlig her det! Han fortalte om en grusom oppvekst, hvor pappaen døde tidlig i narkooppgjør og hvor mammaen finner seg en ny mann og overlater denne guiden vår til sine besteforeldre. En historie som sikker ikke er unik i dette miljøet men veldig rørende når den blir fortalt ansikt til ansikt.

Første stopp var på den fantastiske flotte kirken Igreja da Penha som ble bygd i 1728. Det er 382 trappetrinn opp til kirken og det sies at man skal gå på knærne opp alle trinnene for å oppnå hellig fred. Kirken har vært stengt i årevis pga urolighetene i området men ble gjennåpnet i desember 2010 etter at favelaen ble pasifisert!

Jeg valgte å gå på beina og ikke knærne!

 For de som ikke orker å gå opp trappene er det en liten gondolheis som tar deg opp.

Slik så det ut i 1728 når kirken var ny!

Legg merke til at det var en liten gondolbane da også

Har man problemer med diverse kroppsdeler kan man få kjøpt disse i voks nede i "kiosken" så går man opp og ofrer dette i håp om at problemet skal bedres. Jeg la merke til at man til og med kunne kjøpe peniser!!!

Turen vår gikk videre inn i favelaen. Her stoppet vi og hadde en lang prat med alle MP'ene som overvåker hele området hver eneste dag. De kunne fortelle oss at området hadde blitt mye roligere etter at de kom og at de har merket stor tilbakegang i narkotrafikken!

Kjekke gutter dette her!

Barna i området er vant til å se MP i gatene og kommer gjerne for å

få litt Coca-Cola av dem, som denne gutten her!

Turen gikk videre til et lite lokalt bibliotek som drives av en ung mann ved navn Otàvio Jùnior. Otàvia har skrevet en bok om hvordan det er å vokse opp i Rios verste favela. Pengene han får for salget av boken går uavkortet til å kjøpe bøker til biblioteket. Biblioteket er ment for barna i området som kan komme å få låne bøkene gratis og gjerne også få litt lesetrening.

Her fikk jeg boken min signert av Otàvia Jùnior.

Her er hele gjengen samlet utenfor biblioteket til Otàvia.

"les" står det på veggen!

Guiden vår solgte T-shirter som han selv designer og maler.

Kjempeflotte!

Trange gater og vanskelig å komme seg frem med en liten buss!

Lange bratte smale trapper overalt.

Barn er lykkelige uansett hvor man er!

Jeg hadde gleden av å hilse på noen ekte favela innbyggere!

Turen var utrolig interessant og vi hadde det veldig kjekt. Takker Gina for at jeg fikk muligheten til å være med på denne private turen som er ganske så ekslusiv. Det går vanligvis ikke organiserte turer inn i dette favela området pga fare for sikkerheten. Jeg kommer gjerne igjen en annen gang!

Ate logo!

***



Å feire 17 mai i utlandet

Å feire 17 mai i utlandet er ikke like moro som å feire hjemme i Norge (les Sandefjord). Ikke fordi festen er noe dårligere men fordi på akkurat 17 mai da er det ikke noe annet sted jeg ville ha vært enn hjemme i Sandefjord hvor bjørka har akkurat sprunget ut, lerkene synger, solen varmer etter en lang vinter og alle er glade og feststemte i bunader. Den nasjonalfølelsen som jeg får på 17 mai klarer jeg ikke å få noe annet sted enn i Norge.

Vi feiret 17 mai i Toronto i 1995 sammen med en stor gruppe norskættede mennesker. Svært få av dem kunne norsk og de fleste av dem hadde besteforeldre som hadde flyttet til Canada for å begynne et nytt liv. Jeg husker det var veldig rart å feire samme med dem. De var liksom ikke norske! Vi feiret som seg hør og bør med potetløp og norske sanger som Per Spellmann han hadde ei einaste ku osv... Når vi sang; Ja vi elsker var jeg glad vi skulle hjem igjen og ikke bo der for alltid.

Neste 17 mai i utlandet var i India i 2006. Da reiste vi til New Dehli på ambassaden og feiret med en liten gruppe norske som bodde rundt i hele India. Vi var vel en rundt 40 stk. Det husker jeg var kjempestort. I 40 varmegrader stod vi der og gråt når flagget ble heist og vi sang Ja vi elsker dette landet...

Året etter i 2007 valgte vi å feire 17 mai hjemme hos oss i India og vi ba inn våre svenske venner og Baard`s norske kolleger. Jeg lagde norsk koldtbord av all mat vi hadde smuglet inn og vi hadde leker og annet moro som vi pleier å hjemme på 17 mai. Veldig hyggelig!!!

I år, her i Rio viste jeg det kom til å bli stort siden vi er sååå mange norske her. Men jeg ville ha en liten koselig start så vi inviterte Gina, Odd, Hanna og Kristine, alle fra Sandefjord på et 17 mai forespiel hjemme hos oss lørdaqen rett før. Vi hadde det så hyggelig med masse god norsk mat og deilig drikke. Jeg ble i skikkelig 17 mai stemning allerede da.

Så kom selve dagen og det bøttet ned. Hadde ikke sett så mye regn på lenge og det måtte jo selvfølgelig komme på den dagen. Typisk norsk sier jeg....
Festen ble avholdt på Porcâo, Rio`s største grillrestaurant som ligger på Flamengo beach. Helt nydelig sted og nydelig mat. 500 store og små var samlet til 17 mai tog, leker, pølse i brød, is, kjempestort koldtbord, hornmusikk, taler av John. G. Bernader, Sjømannspresten og av Generalkonsulen.

Prinsesse Ragnhild, hennes ektemann Erling Lorentzen og resten av hennes familie var også tilstede. Prinsessen delte ut gaver til barn under 10 år og det så ut som hun koste seg. Julie og Gustav fikk hilse på Prinsessen og jeg hadde en lang prat med henne om hvordan det var å bo her i Rio osv. Veldig hyggelig at jeg fikk en mulighet til det. Kjempeflott arrangement!! Vi satt sammen med norske unge bacpackere og vi moret oss veldig med å høre alle deres spennende historier.

Hipp hipp hurra for Norge!!!

Prinsesse Ragnhild og jeg!

Legg merke til hvor godt hun holder meg på armen!

Dessertene jeg hadde laget til vårt lille 17 mai forespiel!

Backpacker bordet og jeg!

Gina og meg!

 Hanna, Julie, Kristine og Kristiane!

Kristoffer og Thomas!

 Gustav og Nora!

Baard med backpacker gutta!

Favela - slummen i Rio de Janeiro

Ordet favela er et kjent begrep her i Rio de Janeiro. Favela er en betegnelse på slum eller fattigkvaterene som ligger spredd rundt i hele byen.

November 1897 ble den første offisielle favelaen dannet. På denne tiden var det mange sorte slaver som frigjorde seg og flyktet fra sine eiere. De hadde ikke noe sted å bo og ikke noe jobb. Dermed ble de samlet på ett sted. Den eksplosive utviklingen av favelaene kom i 1940 årene da industrialismen begynte og hundretusenvis av folk kom strømmende inn til byen for å få jobb. Det ble boligkrise og Rio de Janeiro ble tvunget til å utvide favelaene.

De mest kjente favelaene er de i og rundt Rio de Janeiro, muligens fordi Rio med sin særegne urbane geografi har plassert mange av dem høyt oppe i åsene hvor de har full utsikt mot byens velstående nabolag, sjøen og turiststeder, og dermed gjorde dem lett synlige. Det viser en enorm kontrast mellom fattig og rik der favalaer ligger side om side med Rio`s mest luksuriøse nabolag.

En favela kjennetegnes blant annet ved at husene er ofte fargerike og ligger gjerne oppe på hverandre i klynger. Det er ikke navn eller nummer på verken hus eller gater. Elektrisiteten er gjerne selvkoblet og er et virvar av ledninger. 

Det dannes ofte mange kriminelle gjenger inne i favelaene og er gjerne et skjulested for store narkotika haier. Politiet har som regel latt Favelaene være i fred i alle disse årene. En favela har ofte vært styrt av de med mest makt og penger, vanlige lover og regler har ikke vært gjeldende.

Det siste året har politiet oftere og oftere gått inn og prøvd å rydde opp i både narkotika trafikk og annen kriminell aktivitet. Dette fordi Rio prøver og oppnå en status som en sikker og trygg by før WM i 2014 og OL i 2016. Om de klarer det er det veldig mange som tviler på og de mest beryktede gjenglederne lover at de skal slå tilbake hvis det blir altfor mye innblanding. Det er ikke så mange ukene siden det var full krig mellom politi og narkotika gjenger. Flere ble drept og enorme mengder våpen og narkotika ble beslaglagt.

Den anslås at så mange som 25% av Rios befolkning lever i favelaer i dag. De fleste som bor der er helt vanlige mennesker som går på jobb og skole.

Det er lagd mange filmer fra favelane i Rio. Den meste kjente er City of God som er basert på en virkelig hendelse. City of God ligger her ute i Barra og president Barack Obama var på besøk i den favelaen når han var her i Rio for noen uker siden. I denne filmen får man se små barn drepe uten mål og mening og at tilgangen til narkotika og våpen er stor.

Heldigvis er ikke dette noe vi ser til daglig eller er så mye berørt av. Vi holder oss unna favelaer når det blir mørkt og passer oss når vi møter gjenger med favelabarn på gaten.

Alt i alt er Rio en vakker by hvor de fleste menneskene er vennlige og ærlige. At noen bor i favelaer gjør dem ikke til noe dårligere mennesker i utgangspunktet.

Mange av husene er dekorert med tegninger

Husene ligger spredd rundt åssidene i Rio. De har ofte en fantastisk utsikt!

Det elektriske systemet er det ingenting å si på!

Favelaen Rocinha som er en av Rio største!

Dette bildet er tatt fra skolen til Julie rett i mot favelaen

ca 25% av Rio`s befolkning bor i Favelaer

Lykkelig barn i favelaen!

En sliten bil her og der finner man rett som det er!

Besøk nummer fem!

Ja da har vi sendt hjem vårt siste besøk for denne gang. Vi har hatt hele fem familier på besøk fra Norge siden januar. Det er jammen meg ikke verst! Nå venter vi ikke flere besøk før i august!

Det femte besøket vårt var fra lillebroren til Baard; Gunnar med kone Stine og barna Vetle på 14 og Ingrid på 11 år. De var her i 14 fantastiske dager.

Det er alltid lett å få familie på besøk fordi man kjenner dem så vel, men jeg vil nå si at å få Stine og Gunnar på besøk er ekstra lett. Stine svinset og svanset rundt og vartet opp og stelte som om det var det mest naturlige ting i verden å gjøre når man er på ferie. Noe mere positivt og hjelpsomt menneske skal man lete lenge etter. Tusen takk Stine!!! Vi snakket om deg lenge etter at dere dro! For at Gunnar ikke skal føle seg helt tilsidesatt her så kan jeg opplyse om at han gikk opp til "Bjørnars" og kjøpte ferske rundstykker nesten hver eneste dag, i ca 35 varmegrader!!!

Men dette besøket var litt spesielt! Gunnar fylte nemlig 40 år mens han var her. Og det var jo utrolig hyggelig at vi skulle få mulighet til å være med å feire det. Vi går jo glipp av en del jubileumer, konfirmasjoner osv mens vi er her nede. Hvertfall dagen ble nøye planlagt lang tid i forveien - for dette skulle markeres og feires!

Dagen startet med gaver og kos på senga fra barna og Stine, og så bar det inn til byen! Han skulle nemlig få en overraskelse gave fra oss. En gave han ikke hadde peiling på, og vi kunne se at han var synlig nervøs. Hva hadde jeg funnet på nå??? Jeg nevnte at vi hadde kjøpt både apekatt og skilpadde - og Gunnar svettet mer og mer. Til slutt konkluderte jeg med at han skulle ut å ri på hai - noe nytt de har begynt med her i Rio. Hadde det vært noe??? Barna ble helt i ekstase!!! Dette var spennende!

Men gaven var jo ikke helt vill heller - han skulle jo bare kaste seg ut i hanglider fra en av Rio`s høyeste fjell; Pedra Bonita. Og Gunnar som hadde fortalt oss noen dager før at han hadde høydeskrekk. Ja det var jo ikke noe å gjøre med det nå. En gave er en gave og det er jo veldig uhøflig å fra si seg den! Er det ikke?

Gunnar tok det veldig sporty. Gikk noen runder med seg selv og opp på fjellet bar det. Vi hadde leid inn en meget erfaren hanglider instruktør som har holdt på med dette i 26 år. Jeg og Gustav ble med Gunnar opp for å peppe han opp mens de andre ble igjen nede for å ta han i mot ved målstreken Pepino beach, som ligger mellom Barra og Leblon.

På toppen var det full aktivitet og et slags køsystem. Noen sprang og tørrtrente mens andre ba sinn stille bønn. Gustav prøvde å muntre opp Gunnar med å konstatere at sikkert mange hadde dødd av dette her!! Og i alle fall var dette kjempefarlig!!! HM... ja det hjalp! Det hele gikk veldig fort og ut med Gunnar bar det - i løse luften. Det så helt herlig ut! Det gikk kjempefint og han hadde en fantastisk tur. Han landet trygt på bakken med et stort og fornøyd smil! Tusen takk sa han - og jeg ble varm om hjertet. Han mente det!!! Senere på kvelden inntok vi en kjempeflott middag på en flott spennende restaurant som heter Marius på Copacabana. En perfekt dag for en nybakt 40 åring.

Gunnar hadde også bestemt seg for en ting mens han var her nede og det var å lære seg å surfe før han ble 40 år. Og det klarte han!  Dagen før han fylte 40 leide han inn en surfe instruktør og klarte jammen meg den utfordringen også. Han surfet som en gud på bølgene ute i Barra.

Vi gjorde alt som går an å gjøre mens man er her og vi toppet det hele med å se filmen Rio som hadde premiere akkurat da! Flott film som jeg anbefaller alle å se uansett alder. Dette er Rio!!

Tusen tusen takk for hyggelig besøk.

Bildet tatt på Pedra Bonita.

Gunnar, Ingrid, Vetle og Stine.

 

Bildet er tatt på Sukkertoppen, Copacabana i bakgrunn.

Stine, Vetle, Ingrid og Gunnar.

Gunnar lærer å surfe!

Å surfe klarte han kjempefint!

Gunnar tørrtrener på Hanglider

Og så ned rampen fra Pedra Bonita...

Juhu!!! Gunnar med instruktør Roni over Sâo Conrado

Helt herlig!!

Vel trygt nede igjen på stranden Pepino Beach!

Når barn blir rammet av terror handlinger

Rio de Janeiro gråter igjen. Denne gangen gråter vi for at uskyldige mennesker har blitt rammet. Barn - de mest uskyldige mennesker på jord har denne gangen blitt offer for en gal manns verk.

Torsdag 7. april ble 12 barn mellom 8-14 år brutalt myrdet, alle skutt med pistol. I tillegg er det minst 12 barn som ble skadet men skal være utenfor livsfare.

Dette skjedde på en helt vanlig barneskole i et fattig strøk i Rio de Janeiro. Gjerningsmannen, en 23 år gammel tidligere student ved denne barneskolen gikk regelrett inn og begynte å skyte vilt rundt seg. Han hadde ikke pekt seg ut noen spesielle men begynte og skyte med gang på alt og alle. Da politiet kom til stedet skjøt han seg selv og tok sitt eget liv. Mannen skal ha etterlatt seg et brev der han skrev om motivene for skytingen.

Familie og venner av mannen forteller om en barndom hvor mobbing var en stor del av hverdagen også på skolen. Hevn skal være motivet for denne massakren. Hva og hvorfor denne hevnen ble utløst så mange år etter at han selv var student vet man ikke.

Denne hendelsen er svært uvanlig i Brasil. Brasil er et land hvor man setter barn høyest og fremst foran alt og alle. Barn blir beskyttet også selv av kriminelle. Dette er en handling som brasilianere tar meget sterk avstand fra. Det er nesten så de ikke skjønner at dette kan være en mann av brasiliansk opprinnelse. La oss håpe at dette ikke gjentar seg - noen steder i verden.

*

*

*

*

*

***

Besøk nummer fire!

Å få gode venner på besøk, betyr ALT! Da har man noen å dele minner med når man kommer hjem og det er superviktig! For klart vi kommer til å bable om Brasil når vi kommer hjem og av bitter erfaring er det ikke så mange som gidder å høre på. Det har vi lært og erfart dessverre. Men med de vennene som har vært på besøk er det annerledes. Vi har noe felles, de vet hva vi snakker om, og ikke minst; vi kan mimre!

Besøk nummer fire var et skikkelig spontant besøk. Jeg fikk mail av min gode venninne Renate Wirum på en søndag og onsdag var de på vei til Rio!!! Snakk om å kaste seg rundt, bestille billett, pakke, ordne skolefri, jobbfri, hundepasser, stenge huset å bare hive seg på et fly!! Jeg elsker slik spontanitet. Og når man ikke rekker å planlegge noen ting, ja da kan det ikke gå feil!!!

Familien Wirum fra Sandefjord består av Renate og Frank med barna Sander på 14 og Synne på 11 år. Et av familiemedlemene sliter med en kronisk sykdom og sol og varme var løsning på et langvarig problem.  Sol og varme har som kjent en helende effekt på mange slags sykdommer og problemer. Og når man tenker på den lange kalde vinteren som Norge har hatt denne vinteren så er det nok flere som skulle ha reist sørover for å få tint opp en kald vinterskrott!

I alle fall vi gjorde klart huset og familien Wirum kom og tok oss med storm. Barna fant hverandre med en gang og vi hørte ikke noe mas eller krangling i løpet av de 10 dagene de var her.

Vi har vært mye på stranda og badet i kjempebølger, Sander så en stim av hoppende delfiner. Vi har spilt mye volleyball i hagen og i bassenget. Girlpower sier jeg bare!!! Gutta har spilt tennis mens vi damene har gått powerwalking langs strandpromenaden! Vi har shoppet og shoppet. Vi har vært på så mange forskjellige restauranter og spist god mat at her i huset er vi full gang med en hard diett. Vi har danset Samba midt på dagen på Ipanema og vi har danset Samba langt inn i de sene nattetimer på Lapa, Rio største utested. Vi har drukket Capirinha på fortausrestauranter sammen med andre gode venner i Rio og kost oss skikkelig!

Barna ville ikke hjem igjen og de prøvde iherdig å finne en grunn så de kunne bli igjen. Sander har allerede booket seg inn igjen og vi skal ikke se bort fra at de dukker opp igjen ved en annen anledning. Tusen takk for besøket og Ate logo!

Sander, Frank. Synne og Renate!

Synne og Julie!

Sander (også populært kalt Alexander), Gustav og Thomas!

Baard og Frank!

Baard og Frank på Churrascaria!

Krøll og Krølle @ ute å koser seg på Lapa!

En deilig dag på Barra beach :o)